Livet i stillheten

Da vi laget en hjemmeside for retreatstedet vårt tenkte vi at det skulle være en fast side, uten forandringer. Vi ville ikke lage en blogg. For det er vanskelig å tenke seg en verden som ligger lenger vekk fra stillhetens verden enn en verden full av likes og følgertall og kommentarer…

Men på den annen side, det er jo også liv i stillheten. Ting skjer, som det kan være fint å fortelle om. Derfor blir det likevel en liten blogg-seksjon her, der vi deler litt forskjellig rundt livet på det lille klosteret.


Stillhetens ikon

For femte år på rad har det vært høstferie-retreat på Sandøya, med tre deltakende familier.

Et av mange små og store prosjekter var å lage et ikon, “stillhetens ikon”.

Ikonet består av to elementer: en rød ramme, og en gyllen flate i midten. I ikonkunsten symboliserer det røde kjærlighet, lidenskap, kamp. Gullet symboliserer Guds evige lys.

Vi kaller det “stillhetens ikon” fordi det ikke sier noe i tradisjonell forstand. Det forestiller ingenting. Men det som ikke forestiller noe kan likevel kanskje være en dør, til en himmel, en virkelighet, som er mye nærmere oss enn vi forstår.

“Stillhetens ikon” er utført med selvblandet eggtempera og bladgull, på en gammel treplate vi fant i huset. Takk til våre venner som la sjelen sin i å gjøre ideen til virkelighet!

Retreat for tenkere (grublere også velkommen)

Tid: 4.-6. november 2022

Sandøya retreatsted v/Øystein, inviterer til en Retreat for tenkere/grublere. Det blir lagt til rette for tid til å tenke selv, men det blir også muligheter til å dele tanker dersom man ønsker det. Det serveres noen tanker om tenkning, og dessuten nøye uttenkte måltider. Stille tidebønner står også på programmet, for dem som ønsker å være med på det.

Les mer om denne retreaten her

Vinterlys

Det er februar, og det er sol igjen etter mørketid og en stormfull januar. Våre gode venner i planteriket har sikkert en liten fornemmelse om at noe fint og varmt venter dem. Kanskje de allerede, i sin dvale, klarer å nyte en vakker vinterdag.

Det er drøyt fem år siden vi overtok huset og begynte å gjøre retreatsted av det. Ting har skjedd. Det begynner å ligne på det stedet vi håpet det kunne bli. Det har vært mange reiser utover, i mange slags vær og årstider. Flest reiser for å rydde, bygge, ordne. Men også etter hvert flere og flere for mennesker som bare skal på retreat.

Et sånt «stille sted» er ikke et sted for «et annet liv». Det er for det vanlige livet, men en annen tid av det. Som en søndag i forhold til en ukedag. En tid for stillhet, en tid for støy – i samme liv.

En tid for uke, en tid for søndag. Sandøya, i mitt hode, er den evige søndagen. Søndagen som et sted i verden.

Og nå er det også sol her!