Stillheten er en verden der også Gud er. Det er kanskje lettere å møte Den Evige der enn noe annet sted. Men, det er på ingen måte sikkert at du ser ham med en gang du går gjennom porten.
Det kan hende at Gud – eller det du tenkte Gud måtte være – føles lenger borte enn noen gang.
Falske guder trives dårlig i stillheten. For det finnes «guder» som liker støy bedre enn stillhet, som pengeguden, sosial-status-guden, moralsk-selvtilfredshet-guden.
Flinkhetens og effektivitetens guder.
Stillheten ødelegger disse gudene. Ingen av dem kommer til å leve lenge i stillhetens brutale klima. Men disse «gudene» er ofte det beskyttende laget rundt den nakne og hjelpeløse sjelen.
Derfor er stillheten også et problem: å holde den ut. Å bli venner med stillheten. Å bli der, til denne hjelpeløse sjelen blir beveget av en kjærlig, stillferdig hånd.
Jesus sier: “Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.”
Matteus 11,28
Sandøya retreatsted 