Det sies at Gud er i stillheten.
Stillheten, som vi kan tenke på som et landskap, ikke i det fysiske rommet, men i sjelens rom.
Stillheten, som vi kan tenke på som en sansbar ting, like sansbar som en lyd.
En virkelighet, en ting, som skapes i det øyeblikk sjelen selv ikke beveger seg.
Ingenting er så skjørt som stillheten. Samtidig, på en annen måte: ingenting er like solid.
Du vet det, at stillheten er evig.
Slik har folk opplevd stillheten, til alle tider.
Men stillheten er et landskap vi besøker litt for sjelden. Det er en ting vi berører litt for sjelden.


