Det er februar, og det er sol igjen etter mørketid og en stormfull januar. Våre gode venner i planteriket har sikkert en liten fornemmelse om at noe fint og varmt venter dem. Kanskje de allerede, i sin dvale, klarer å nyte en vakker vinterdag.
Det er drøyt fem år siden vi overtok huset og begynte å gjøre retreatsted av det. Ting har skjedd. Det begynner å ligne på det stedet vi håpet det kunne bli. Det har vært mange reiser utover, i mange slags vær og årstider. Flest reiser for å rydde, bygge, ordne. Men også etter hvert flere og flere for mennesker som bare skal på retreat.
Et sånt «stille sted» er ikke et sted for «et annet liv». Det er for det vanlige livet, men en annen tid av det. Som en søndag i forhold til en ukedag. En tid for stillhet, en tid for støy – i samme liv.
En tid for uke, en tid for søndag. Sandøya, i mitt hode, er den evige søndagen. Søndagen som et sted i verden.
Og nå er det også sol her!
Sandøya retreatsted 